Det starta for en to-tre dager siden. Katten min gikk og rista på hodet i tide og utide. Slik så det ut i hvertfall, og gradvis bøyde den ene ørespissen seg nedover. Det så egentlig ganske komisk ut, men ved nærmere inspeksjon så jeg en kul på innsida av ørekanten. Jeg mistenkte insektstikk av ett eller annet slag, men ble lettere bekymret da kulen ble større dag for dag. Og det vanligvis hvite øret antok en mer blålilla farge etter hvert.
I går kveld bestemte jeg at dyrlegen måtte oppsøkes dersom øret til pusekatten var like ille i dag... Og det var slett ikke bedre, snarere tvert imot. Heldigvis er de lokale dyrlegene svært hjelpsomme, så i ettermiddag ankom katt og eier til dyrlegekontoret. Pusen protesterte høylytt på både bur og bilkjøring, men det var ingen vei utenom. Proffene måtte se øret hans.
Å få en sprøyte i nakken er ikke populært, men ingen av mine katter tillater undersøkelser uten å være litt dopet først. Det bøyde øret var i tillegg litt smertefullt for pusen, så bedøvelse var påkrevd for at dyrlegen skulle få gjøre jobben sin - uten å få atten klør i fingrene.
Konklusjonen var "blodøre", noe jeg aldri har hørt om. Men blodet ble tappet ut, og begge ørene ble renset etter alle kunstens regler. Det viste seg at katten hadde midd i ørene, noe som klør svært. Den kan rett og slett ha skadet seg selv når den har klødd seg i øret. Huff. Og stakkars pus. Det må ha klødd noe voldsomt...
Så nå ligger han der på puta og hviler ut etter å ha besøkt dyrlegekontoret, mens jeg har fått betale en del kroner. Jeg må følge godt med de nærmeste par dagene, for det kan bli en ny blodansamling på øret. I verste fall må hud og brusk syes sammen. Noe jeg inderlig håper vi slipper, både pusen og jeg.
Men jeg har fått klar beskjed om å komme til dyrlegene med de andre to også. Siden fenomenet er smittsomt, har sannsynligvis også de midd som må knekkes, så nå må timeplanen ryddes for mer helsehjelp...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar