Hun bruker stemmen sin uhyre sjelden, men det er likevel ingen problemer med å fortstå hva hun vil si. Såvidt jeg vet, er den delen av hjernen som registrerer og tolker følelser den samme hos mennesker og dyr, derfor oppfatter vi raskt hvordan et dyr har det. Vi forholder oss dermed ubevisst til dyrs uttrykk for redsel, smerte, glede, misnøye, utålmodighet osv.
Men dyr kommuniserer mye mer enn det. Se bare på katter og hunder, for eksempel. Se hvordan de kan sitte å se på hverandre på avstand, for deretter som på signal starte lek, eller bare gå hver sin vei. Mine katter bruker samme teknikk på meg, de ser meg i øynene og formidler et budskap. Og jeg oppfatter hva de vil fortelle meg. Heldigvis trenger jeg ikke ha øyekontakt med kattene for å "høre" hva de vil si.
Det var en annen trefarget katt som lærte meg det, for en god del år siden. Den pusen satt i et bur på venterommet hos dyrlegen, og jeg snakket litt med den på menneskevis. Jeg snakket litt med mennesket som hadde bragt den dit også, og fikk høre den skulle avlives. En helt frisk og flott hunkatt i sin beste alder måtte dø, fordi eierne var gamle og skrøpelige. Mens jeg satt der på huk foran buret og snakket med katten, registrerte jeg en voldsom redsel hos katten. Det var hjerteskjærende, og rørte meg voldsomt. Og som lyn fra klar himmel flashet bilder inn i hodet mitt. Bilder av et kjøkken, bilder av en gammel dame og en skrøpelig mann. Katten sendte meg mentale bilder av sine elskede mennesker, og stedet den bodde. Den var redd og ville hjem til tryggheten.
Budskapet nådde meg i en brøkdel av et sekund, og jeg ble stum av forbløffelse, samtidig som jeg slet med tårene på vegne av den stakkars pusen. Jeg var også inderlig lei meg over å ikke kunne gjøre noe. Hadde det vært i dag, hadde jeg vel tatt katten med meg hjem, men dette skjedde for så lenge siden at det ikke var særlig utbredt med omplassering og fosterhjem for katter. Derfor gjorde jeg altså ingen ting. Men jeg tok med meg opplevelsen videre, og har tenkt på den katten svært ofte. Den introduserte meg for en utvidet kommunikasjon med dyr, og en teknikk som jeg har utviklet videre. Takk til den ukjente kattefrøkenen.
For snart to år siden kom min trefargede pus til huset. Og hun har bodd her før... men da var hun grå i pelsen.
Kjempeinnlegg!
SvarSlett