Jommen har jeg brølekatter i huset jeg også. I hvertfall av og til. Disse små slektningene til tigerne som vi kaller huskatter, har både vilje, temperament og stahet en tiger verdig. Husets eldste heter Tiger også. Han er over 9 år og rødstripete med hvitt bryst og hvitt rundt nesen, skikkelig en praktkar. Men det er ikke han det skal handle om denne gangen. Derimot skal det skrives noen ord om den ett og et halvt år yngre broren til Tiger. En lyserer og svært langpelset variant av brølekatter.
Den lange tette pelsen kan være besværlig av og til, for når ullpelsen skal røytes av, hender det at det bokstavelig talt floker seg. Min lille stabeis fikk en ganske heftig floke på ryggen, mot haleroten. Den utviklet seg godt gjennom en måneds tid. Og like lenge har jeg snakket med pusen om å klippe vekk den store pels-klumpen. Snakket og snakket, tryglet og bedt. Truet med dyrlege og barbering. Det var å snakke til døve ører. Samme hva jeg sa, var pusekatten ikke villig til samarbeid. Han har vært hos dyrlegen og blitt barbert før, så jeg trodde virkelig at den trusselen ville føre til en samarbeidsvillig katt. Men på katters arrogante vis avviste han alt.
I et desperat forsøk på å befri katten fra pelsfloken prøvde jeg med tvang også. Og alle som har katt vet hvordan det må ende. Min søte snille pus ble umiddelbart en brølekatt med klør og tenner i mengder.
Overivrig etter å hjelpe pelsdyret resignerte jeg og fant kattebørsten istedet. Om igjen, og om igjen. Dessverre hjalp det ikke så mye, men det var da noe å holde på med mens jeg prøvde å snakke katten til fornuft. Slik gikk dagene og ukene.
Helt til i går kveld. Pelsdotten kom helt frivillig på besøk i fanget mitt og saksa lå innen rekkevidde. Rolig pus, noen forsiktige prøveklipp - og seier over pelsfloker. Nå spankulerer han omkring og viser de andre to sin nye frisyre; ti kvadratcentimeter ryggskinn med tre millimeter lang pels. Omvendt hanekam?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar