Samtaler med en hest

Følgende kommunikasjon skjedde i sanntid, men uavhengig av sted og fysisk møte.

En hest var forsvunnet, og jeg fikk kontakt med den via den universelle energien.

Slik gikk samtalen:
(dag 2)
Meg: Hei D, er du der? Kan jeg få snakke med deg?
D: Ja.
Meg: Hvordan er det med deg?
D: Redd. Sulten.
Meg: Hvor er du?
D: Vet ikke.
Meg: er du skadet?
D: Nei. Sitter fast.
Meg: Sitter beina dine fast?
D: Nei. Hun viser meg hovene sine en etter en og grunnen de står på. Bakken består av grus og stein, vissent gress og kvister. Så snur hun på hodet og viser meg at dekkenet har hektet seg fast i noe kratt og greiner.
Meg: Kjære deg, du er sterk nok til å rive deg løs. Gjør det.
Meg: Hvor er du?
D: Vet ikke.
Meg: Hva ser du omkring deg?
D: Mørkt.
Meg: Hva så du før det ble mørkt?
D: Hun viser meg noen grantrær og kratt et lite stykke unna.

(dag 3)
Meg: Hvor er du?
D: Samme.
Meg: Hvordan har du det?
D: Sulten. Redd.
Meg: Folk leter etter deg. Hva hører du?
D: sender lyden av en bil i det fjerne. Sulten. Hvorfor komme de ikke? De bruker å komme med mat. De bruker å hente meg. Hvorfor kommer de ikke. Ventet lenge.
Meg: De kommer. De må bare finne deg først. Hvorfor stakk du av?
D: Pang. Redd. Trodde jeg døde.
Meg: Hvorfor trodde du det?
D: Pang er død.
Meg: Kan du vise meg hvor du sprang?
D: sender panikk-sprinten sin. Den går i en rasende fart. Omgivelsene fyker forbi så fort at mine sanser ikke greier å skille ut detaljer.

(dag 4)
Meg: Hvor er du, D?
D: Samme.
Meg: Sitter du fast?
D: Nei. Redd. Sulten. Hvorfor kommer de ikke? Jeg er så glad i dem, hvorfor kommer de ikke?
Meg: De leter, men vet ikke hvor de skal lete. Og noen tror du er død nå.
D: gråter. Jeg er så glad i dem, er ikke de glad i meg?
Meg: De er  glad i deg. Jeg er glad i deg. Men nå har de lett så lenge uten å finne deg at de holder på å miste håpet.
D: gråter i strie strømmer. (Meg også.)
Meg: Du og jeg gir ikke opp. Du skal bli funnet, samme hva jeg må gjøre. Du er viktig og det er mange som er glad i deg. Hold ut.

Dagen etter ble hesten heldigvis funnet i god behold. "Fanget" mellom dype grøfter, i et skogsområde. Og uten dekken.
Da jeg møtte hesten i kjøtt og blod, takket hun meg med et par gnag på skulderen, og en langvarig øyekontakt som gikk rett i hjertet på meg. Takk, D!