mandag 19. november 2012

Samtaler med en hest

Følgende kommunikasjon skjedde i sanntid, men uavhengig av sted og fysisk møte.

En hest var forsvunnet, og jeg fikk kontakt med den via den universelle energien.

Slik gikk samtalen:
(dag 2)
Meg: Hei D, er du der? Kan jeg få snakke med deg?
D: Ja.
Meg: Hvordan er det med deg?
D: Redd. Sulten.
Meg: Hvor er du?
D: Vet ikke.
Meg: er du skadet?
D: Nei. Sitter fast.
Meg: Sitter beina dine fast?
D: Nei. Hun viser meg hovene sine en etter en og grunnen de står på. Bakken består av grus og stein, vissent gress og kvister. Så snur hun på hodet og viser meg at dekkenet har hektet seg fast i noe kratt og greiner.
Meg: Kjære deg, du er sterk nok til å rive deg løs. Gjør det.
Meg: Hvor er du?
D: Vet ikke.
Meg: Hva ser du omkring deg?
D: Mørkt.
Meg: Hva så du før det ble mørkt?
D: Hun viser meg noen grantrær og kratt et lite stykke unna.

(dag 3)
Meg: Hvor er du?
D: Samme.
Meg: Hvordan har du det?
D: Sulten. Redd.
Meg: Folk leter etter deg. Hva hører du?
D: sender lyden av en bil i det fjerne. Sulten. Hvorfor komme de ikke? De bruker å komme med mat. De bruker å hente meg. Hvorfor kommer de ikke. Ventet lenge.
Meg: De kommer. De må bare finne deg først. Hvorfor stakk du av?
D: Pang. Redd. Trodde jeg døde.
Meg: Hvorfor trodde du det?
D: Pang er død.

Meg: Kan du vise meg hvor du sprang?
D: sender panikk-sprinten sin. Den går i en rasende fart. Omgivelsene fyker forbi så fort at mine sanser ikke greier å skille ut detaljer.

(dag 4)
Meg: Hvor er du, D?
D: Samme.
Meg: Sitter du fast?
D: Nei. Redd. Sulten. Hvorfor kommer de ikke? Jeg er så glad i dem, hvorfor kommer de ikke?

Meg: De leter, men vet ikke hvor de skal lete. Og noen tror du er død nå.
D: gråter. Jeg er så glad i dem, er ikke de glad i meg?
Meg: De er  glad i deg. Jeg er glad i deg. Men nå har de lett så lenge uten å finne deg at de holder på å miste håpet.
D: gråter i strie strømmer. (Meg også.)
Meg: Du og jeg gir ikke opp. Du skal bli funnet, samme hva jeg må gjøre. Du er viktig og det er mange som er glad i deg. Hold ut.

Dagen etter ble hesten heldigvis funnet i god behold. "Fanget" mellom dype grøfter, i et skogsområde. Og uten dekken.
Da jeg møtte hesten i kjøtt og blod, takket hun meg med et par gnag på skulderen, og en langvarig øyekontakt som gikk rett i hjertet på meg. Takk, D!


tirsdag 13. november 2012

Window shopping

eller kunsten å kjede seg med stil.

Grått og vått vær er ikke kjedelig bare for mennesker. Mine tre søte pelsvesener kjeder seg også når været er fuktig og kaldt. Jeg har vurdert regnjakke med hette til kattene, men droppet ideen ved nærmere ettertanke. De får være mye inne i stedet.
Hva gjør en katt som kjeder seg?

Mine små dyr følger ofte samme handlingsmønster; først spise litt, så stelle pels og poter. Dernest en runde med masing etter oppmerksomhet fra nærmeste tilgjengelige menneske, helst i et varmt fang. Men hvis fanget ikke er særlig tilgjengelig starter en innbitt leting etter gjemte og glemte leker. Helst slike som triller svært fort når de får et dask med en pelspote. Den leken er artig i omtrent 6 minutter. Litt lengre hvis matmor bidrar med noen puff slik at det blir mer uforutsigbart hvilken retning leketøyet tar. Kattunger kan herje med rullende leker svært lenge om gangen, men voksne katter gidder ikke det. De har for lengst perfeksjonert jakt-teknikkene og trenger dermed ikke den treningen slik småkatter gjør.

Etter noen minutter med lek tar altså kjedsomheten over igjen. Hva skal de da gjøre? Som oftest skjer ett av to: enten finne seg en god soveplass, eller en vinduskarm. Fra vinduskarmen kan de følge med på livet ute, og ser de fugler blir det helt topp. Da lager pusene "knitre"-lyder og gir ivrige signaler om jakthumør. Windowshopping for katter. Halen pisker, ørene stritter og entusiasmen er stor. For meg ser det ut som fuglene er med på leken også, spesielt skjærene. De kan spankulere nedenfor vinduet ganske lenge og skotte opp mot katten med høylydt skratting som akkompagnement. Jeg er overbevist om at fuglene vet at det da er glass mellom jeger og bytte.

Når fuglene ikke gidder mer, gjenstår bare å krølle seg sammen og sove...

eller bare sove.