lørdag 22. september 2012

Den enes død - den andres brød...

I dag ble jeg oppmerksom på ei stor kråke som plukka i ett eller annet på gårdsplassen. Nysgjerrig som jeg er, gikk jeg ut for å se hva det var. Kråka hakket i denne som ligger utslått her.
Ikke den største rotta jeg har sett, men den første jeg har sett i dette området. Og nå jeg har bodd i dette nabolaget i tretten år...
Ifølge tommestokken er dette eksemplaret nesten 40 cm langt, inkludert halen. Derfor blir grobladene på bakken ganske små i forhold. Det er neppe kråka som har drept rotta, for kråka greier ikke å få med seg rotta opp i lufta. De holder til på samme sted fremdeles, både den levende og den døde.
Kanskje er det en av mine katter som har drept gnageren? Katter som får nok mat hjemme, spiser ikke rotter, men de kan godt like å jakte på dem. Men hvis rotta er drept av gift (som den i tilfelle må ha fått i seg et annet sted), lever også kråka farlig. Eller er de "immune" mot rottegift? Kråker er jo såkalt alt-etende, og mange synes de er ufyselige. Vel, i dag er den en nyttig renovatør. Den enes død, osv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar