En dyretolk bruker telepati

Alt er energi, og all energi henger sammen. Den tar bare ulike former.
Tanker og følelser er også energi, dette utnytter en dyretolk til å kommunisere med dyrene.  Siden kommunikasjonen foregår uten andre hjelpemidler enn hjernens evne til å oppfatte energi, kalles det telepati. Et fenomen som avvises av mange, dessverre.

En gang hadde alle mennesker telepatisk kontakt med dyrene, men gjennom århundrer med fornektelse av alt som ikke kan måles og veies eller observeres på en eller annen måte, har evnen gått tapt hos de aller fleste. Heldigvis ikke hos alle.

En dyretolk fungerer som et mellomledd mellom dyrene og menneskene, en oversetter av telepatiske budskap, altså en slags tolk.
Jeg har funnet igjen evnen, og kaller meg nå dyretolk med stolthet.

Du kan finne mer informasjon på www.dyretolkmb.no, og på Facebook-siden Dyretolk Marianne. Ta gjerne kontakt. I mellomtiden fortsetter jeg å "snakke" med mine pels- og fjærkledde venner på deres eget språk :-)

Vinterkatter

Når kuldegradene fester grep i naturen skulle alle få være katt for ei stund. Sove 23 timer i døgnet, spise i en halvtime... Og noen korte men nødvendige turer ut av og til.

Matmor tar styringa innimellom, og bestemmer at nå skal katten ut. Og hva skjer så? Katten snur i lufta over dørstokken og smetter inn igjen før matmor får sukk for seg. Etter et par-tre slike stunt, seirer den som har kjappest reaksjonsevne. Gjett hvem det er?

Kattene sover og sover, overalt i huset. Populære steder er alle stuas myke stoler, alle puter og pledd, kurven oppå kjøleskapet, vasken på do, skittentøykurven, nok et par kurver med tepper i. De er faktisk tiltenkt kattene, i motsetning til de andre stedene, men akkurat det vil ikke kattene høre på. De bestemmer sjøl hvor de vil være. Og matmor gleder seg til kulda trekker seg vekk igjen...